Dette er jo nesten det samme jeg har bedrevet med den siste tiden. Jeg gjör et labpraktikum i fysikalsk kjemi her nede i Hamburg som nesten utelukkende bestär av karakterisering av nanopartikler (fotoniske kystaller, PMMA-partikler og karbonnanorör). Karbonnanorör karakteriserer vi med Raman-spektroskopi for ä finne ut om de har halvledende eller metalliske egenskaper, om de bestaar av enkelt-lag av grafen (SWCNT) eller flere lag (MWCNT), samt hvilken diameter man har paa rörene. Men det er neimen ikke lett aa komme til en entydig konklusjon. Nanoskalaen er en liten skala, og det er lett aa gaa seg vill i analysen av spektre.
De forelöpige fremstillingsmetodene setter vel de störste restriksjonene paa anvendelsene av karbonnanorör. Det finnes vel rett og slett ikke fremstillingsmetoder som produserer nok til at det kan anvendes paa industrielt nivaa ennaa. Det er kanskje her de störste gjennombruddene maa komme.