Samset
dette her har jeg måttet instruere og repetere omhyggelig og grundig for kollega Reidar Finsrud som skulle lage seg perpetuum mobile. Han er svært dyktig og hadde alle mulige forslag men har alltid hatt det så travelt at han har ikke artium så der måtte jeg hjelpe ham litt. Han tenkte seg blant annet «tenkemetall» som du krøller sammen og legger i en kjele vann og varmer og så sier det svupp eller sprett, og så retter det seg ut igjen med storkraft. Dette ville han lage maskin av.
Jeg har en gang hatt en oppgave i fysikk med å lage carnot- sykkel av en såpehinne i en ståltrådgrind hvor det varmes og kjøles. Finsrud etterlyste det materiale i verden man kan lage best Carnotsykkel av, og jeg sa helium eller vannstoff, men at vanlig luft faktisk er nesten like bra.
Da bestilte han og fikk ferdiglaget en liten carnotsykkel med svinghjul utført som stirlingmotor, som står der på disken og tuttler og går når man lyser på den med ei halogenpære. Og jeg gav ham 4 hovedregler i fysikken:
§1, Om gud vet vi mindre (Han er relliøs)
§2, om Solen vet vi at den er relativt perpetuum
§3, om alt under solen vet vi at vi ikke må bestride annen hovedsetning i energetikken
§4 Da får vi våre Mobiles til å tuttle og gå
Og det stemte. Da fikk Finsrud også sin mobile til å tuttle og gå bare etter en uke. Bevis. http://Reidar Finsrud Perpetuum Mobile.
Samtidig fikk jeg også min mobile til å tuttle og gå, Kolbergs tikktakkstativ, det sjølgående astrostativ som ble vist til solformørkelsen og venuspassasjen i Frognerparken. Det går av seg sjøl.
Universitetet ble misunnelig og tok seg grundig sammen for å matche alt dette, og Universitetet fikk det også til. Universitetets mobile henger der og dingler og dangler relativt perpetuum i vestibylen på Fysisk institutt. Det var Finn Isaksen som spionerte og lærte mye av dette hos Finsrud på vegne av Instituttet.
Men jeg har en bimetall fjær som har sittet i forgasseren på ei gammal folkevogn for å regulere choken. Jeg har ikke funnet anvendelse for den enda men den beveger seg frem og tilbake når man varmer og kjøler. Det er det mange ting som gjør, men man kan og få til det motsatte, at det beveger seg tilbake og frem, når man varmer og kjøler. Vann for eksempel, og Bismuthlegeringer såkalt «krympemetall».
Men allerede med såpehinner, surface tension øker når man kjøler.
Dramatiske sprett får man også til ikke bare med «Huskemetall» men også med is. Det rasler og romler og banker i fjellet og det sier bang og knekk når isen fryser sterkt og dessuten når man varmer eller kjøler for fort på glass og teglsten.
Vi fyrte bål en gang for å steke biff ute på Bastø. BANG! sa det. Og spratt kraftig. Jeg la stenen på plass igjen. BANG! sa det en gang til og jeg fikk en en varm stensplint i benet. «Nei, den skyter den..» sa min onkel og tok den stenen ut av bålet.
Senere har jeg kanskje skjønt hva det kan være, for like innenfor ligger Tofteholmen med et gammel vulkanrør, der det er størknet og kjølnet under stor spenning. Og så varmer vi på dette ved havnivå…..
Det kan altså i naturen forekomme eller foreligge spente rottefeller av forklemte mineraler som er krystalliserte og har kjølnet under meget høyt trykk…..og så varmer og lirker man på dette…..
Men at carbon er sånn det visste jeg ikke annet enn om forskjellen på grafitt og diamant.
Om hva fremtiden vil bringe, det var oppgaven. Og det var også Finsruds prosjekt og det har likeså vært mitt prosjekt allerede lenge så jeg kunne hjelpe ham litt med det. Og det viste seg ganske riktig at de fire hovedregler d / o er temmelig avgjørende for å kunne få våre mobiles til å tuttle og gå.